Første dag var viet lokale råvarer og lokale mattradisjoner. Nils Harald Moe underviste i temaene og gjennom diskusjoner ble også koblingen mellom våre lokaleråvarer og mattradisjoner og muligheter innen reiselivet belyst. Kokkeskolens lokaler ble også besøkt, og bedriftene og næringsforeningen så mange muligheter i videre samarbeid med skolen både når det gjaldt mulighetene for prøvekjøkken, fagpersoner og forelesnings/demonstrasjonslokaler. Lunsjen ble smakfullt tilberedt av kokkeskolens elever og inneholdt produkter fra Solberg Pettersen og Aron Mat.

Etter bedriftsbesøket hos Solberg Pettersen AS i Kaldfjord dro vi videre til Lauklines kystferie. Her tilberedte og serverte Gunnar Hildonen middag i hans “Matteater på Saltbrygga”. Tradisjonsrike lokaler satte en spiss på opplevelsen.

Fredag var viet historiefortelling. Hvordan fortelle historien - både for reiselivet i vertskapsrollen og for matprodusenter i markedsføringen av produktene. Ann-Elin Lium fra Fryvill Historiefortelling loset oss gjennom dagen. Mange nyttige tips og mange utfordringer og fremføringer for deltakerne.

Neste samling er på vårparten 2009. Da viderefører vi Yttersia-tanken om samarbeids arenaer, koblingen mat og reiseliv og beveger oss mer mot temaer knyttet til salg og marked.

Les mer om prosjektet: Bærekraftig samarbeid på Yttersia.

Tradisjonsrike bygninger utgjør Lauklines kystferie	Gunnar Hildonens Matteater i Saltbrygga
Middag på Saltbrygga på Lauklines	Omvisning hos Solberg Pettersen AS

Solberg Pettersen vil selge både ferske stykningsdeler av lam samt produktene fenalår og pinnekjøtt.

Det at lammekjøttet er Yttersia-merket betyr at lammet er født og oppvokst på Yttersia. Solberg Pettersen sporer i år lam fra Elvenes gård, Marisletta gård, Sandvik gård (Nikolaisen), Sandvik gård (Olsen) og Straumsbukta gård. Bonden får 3 kr ekstra per kilo for lammeslaktet. I tillegg går 3 % av omsetningen fra produktene tilbake til Yttersia Næringsforening for videre arbeid med næringsutvikling for medlemsbedriftene.

Stolte bærekraftige lokalsamfunn på Yttersia!

Her på Yttersia har vi de beste naturlige forutsetninger for å produsere lammekjøtt. Yttersia og Aron Mat starter nå et prosjekt for å stimulere til en bærekraftig produksjon av lam som ikke er sluttforet med kraftfôr. Vi har ingen naturlige forutsetninger for å produsere kraftfôr her nord. Vi ønsker å gi forbruker et lammekjøtt av høynet kvalitet fra lam som kommer rett fra våre utmerkede beiteområder. 

Aron Mat/Yttersia har gjort et stort nybråttsarbeid når det gjelder differensiering av opprinnelse på lammekjøtt. Aron Mat utviklet et eget sporingssystem og var den første kjøttforedlingsbedriften i landet som kunne spore kjøttet i sine Yttersia-produkter tilbake til gården lammet kom fra. Gjennom Yttersia har Aron Mat tilført primærleddet og lokalsamfunnet til sammen 850.000 kr gjennom ekstra betaling til gårdbrukerne og 3 % omsetningsavgift til næringsforening siden 2003.

Aron Mat/Yttersia ønsker nå igjen å starte et nybråttsarbeide. I tillegg til å differensiere på opprinnelse ønsker vi i tillegg å differensiere på kjøttkvaliteten. Forbrukeren betaler i dag 12 % mer for det sporede Yttersia-kjøttet, vi ønsker fremover at forbrukeren også skal være sikret en høyere kjøttkvalitet og kjøtt produsert på en mer bærekraftig måte på de produktene  han betaler merpris for.

Prosjektet Arktisk lam i regi av Bioforsk  skal i år se på kjøttkvaliteten på lam som ikke blir oppforet på kraftfôr etter beite. Som et supplement til dette ønsker vi i Yttersia og Aron Mat å ha logistikken og systemene klare for å kunne produsere et kjøtt med høynet kvalitet. Engasjement blant gårdbrukerne, riktig prisfastsettelse og enkle markedsføringstiltak mot forbruker er hovedstikkordene for dette kartleggingsprosjektet.

Vi har fått innvilget støtte fra Innovasjon Norge til kartleggingsarbeide for å finne ut om vi i fremtiden skal spore lam som bare har gått på beite og ikke blitt sluttforet på kraftfôr. Dette vil si at vi i tillegg til opprinnelsesmerking også vil differensiere på en høyere kjøttkvalitet. 

Vi har valgt ut to gårdsbruk til å bli med i vårt kartleggingsprosjekt. Dette er Kraksletta søndre i Malangen og Vågen gård i Kvaløyvågen. På de utvalgte gårdsbrukene vil vi i samtale med gårdbrukerne undersøke slaktevekter, kraftfôrforbruk og arbeidsforbruk i kraftfôr-fôringen fra tidligere år, samt at vi gjennom slaktesesongen 2008 vil følge opp og registrere de samme tallene for i år på hvert av gårdsbrukene. I prosjektet vil også Aron Mat se nærmere på mulige endrede skjæremønster for disse lammene, samt at vi ved hjelp av studenter ved NFH skal gjennomføre testsalg samt en markedsundersøkelse.

Vi i Aron Mat og Yttersia Næringsforening jobber for å løfte frem våre lokale produkter og vårt lokale råstoff. Vi ønsker også å fremme næringsutviklingen i lokalområdet og å øke verdiskapingen i alle ledd, også for primærprodusenten. Siden 2003 har Aron Mat alene tilført lokalsamfunnet og gårdbrukerne som leverer til oss til sammen kr 850.000,-. I årene som har gått har vi fått mye positiv respons på dette pionerarbeidet. 

Vi har troen på opprinnelsesmerking av produktene! Derfor går Yttersia og Aron Mat likevel offensivt ut og ønsker å starte et nytt nybrottsarbeid for nå også å differensiere på kjøttkvalitet. Kvalitetsarbeid er viktig for oss, det er derfor Aron Mat produserer på “gammelmåten” og ikke fyller våre produkter med verken vann eller konserveringsmidler. Mange studier viser at kjøtt fra lam som kommer rett fra beitet til slakt, uten å bli sluttforet på kraftfôr har en høynet kvalitet med blant annet mer smak og høyere innhold av omega 3 fettsyrer. Vi har de beste naturlige forutsetninger for å produsere lam i nord, men vi har ikke naturlige forutsetninger for å produsere kraftfôr. I tillegg er det å produsere kraftfôr en energi-krevende produksjon.

Vi ønsker å stimulere til en bærekraftig produksjonsform som er tilpasset naturen her nord og samtidig øke kvaliteten på våre produkter. Vi går i høst derfor i gang med et kartleggingsprosjekt med to gårder for å se på muligheten for å spore lam som blir bare har gått på beite. Les mer om dette her.

Det nye styret er som følger:

Espen Aronsen - leder
Roe Jenset - styremedlem
Ingvard Lorentzen - styremedlem
Elisabeth Hansen - styremedlem
Svein Ole Kristiansen - styremedlem
Anita Stensland - vara
Frank Arne Hansen - vara

Valgkommiteen består av:

Frank Nøstvik
Halvor Hansen

Saksliste:

Sak 1 Valg av møteleder og referent

Sak 2 Valg av 2 medlemmer til å undertegne møteprotokoll

Sak 3 Godkjennelse av fullmakt

Sak 4 Godkjenning av saksliste

Sak 5 Behandle styrets beretning og foregående års regnskap

Sak 6 Avgjøre saker som er forelagt av styret, og for øvrig saker som i h.h.t. lovgivning eller vedtekter hører under Generalforsamlingen.

Sak 7 Valg av styre, styreleder, valgkomité og revisor

Vel møtt!

Tema for denne første samlingen var kommunikasjon. Kommunikasjon er grunnlaget for både salg og utvikling i bedriften, og i det videre arbeidet i prosjektet. Mandag handlet det om merkevarebygging og design, og Sylvi Barmann-Jensen fra Reibo var sammen med oss hele dagen og ga oss påfyll av teori og hjalp oss i gruppearbeidene. Bedriftene som har vært igjennom en prosess med merkevarebygging i egen bedrift fortalte om deres utfordringer i det arbeidet. På slutten av dagen fortalte Linn Hustad fra Gnist design oss hva en bør tenke på når en skal oppdatere eller produsere hjemmesider. Tirsdag var i sin helhet viet mediakommunikasjon. Her var vi så heldige å få Inger Gunn Sande fra Nordnorsk kommunikasjon ut til oss. Hun ga oss mange gode tips om kommunikasjon generelt og kommunikasjon imot media spesielt.

Neste samling blir til høsten, sansynligvis i oktober. Innspill med hensyn til tema og sted fra deltakende bedrifter tas imot med takk.

Gruppearbeid på balkongen: Stig Ulvang, Ingvar Lorentzen, Espen Aronsen, Gunnar Hildonen, Tove Sørensen og Johan Nikolai Pettersen	Flotte lokaler med storslagen utsikt på Brensholmen
Omvisning på Ivan Lorentzen fiskeforretning: Ingvar Lorentzen, Espen Aronsen, Svein Ole Kristiansen og Roe Jenset	“Pressekonferanse”: Trude Lorentzen, Svein Ole Kristiansen, Elisabeth Hansen og Johan Nikolai Pettersen

Bakgrunn
Det er bedriftene selv som har vært med og utforme søknaden og innholdet i prosjektet. Tanken bak prosjektet er at de små og mellomstore bedriftene er motorer i verdiskapingen i området. Å styrke disse vil derfor styrke hele næringsutviklingen, og gi ringvirkninger også til nyetablerte bedrifter. Bedrifter på tvers av bransjene har mange felles utfordringer og det er disse vi ønsker å ta tak i. Gjennom prosjektet ønsker vi også å bygge opp stolthet og kunnskap om nærområdet og bruke dette til å kommunisere merverdi. Gjennom erfaringsutveksling og ved å benytte fagpersoner utenfra ønsker vi å bli gode sammen!

Mål for prosjektet
Bygge stolte bærekraftige lokalsamfunn!

Målsetninger for prosjektet som helhet
•Øke samlet omsetning på 30 %
•Bygge identiteten Yttersia og løfte merkevaren Yttersia
•Skape et varig nettverk - Bli god i lag!

Mål for den enkelte bedrift
•Økt lønnsomhet og inntjening
•Økt lokal tilknytning og bygge identiteten
•Kompetanseheving i ulike tema
•Produktutvikling

Tiltak
Prosjektet vil gå fra mai 2008 til mai 2010. I prosjektet vil vi gjennomføre fire to-dagers samlinger og en studietur, samt en “Yttersia-dag” i Tromsø. Man trenger heller ikke reise så langt for å dra på studietur, bedriftsbesøk til alle de deltakende bedriftene blir bakt inn i samlingene. Mange av bedriftene regner tid og ressurser som en av flaskehalsene for å gå i gang med utviklingsprosjekter i bedriften. Siden bedriftene i tillegg til felles utfordringer har egne bedriftsspesifikke utfordringer vil deltakerne gjennom bedriften få konsulent/mentor støtte til å gjennomføre et eget prosjekt i bedriften i prosjektperioden.

Første samling
Første samling i prosjektet gjennomføres 9.-10. juni 2008 i flotte lokaler hos Ivan Lorentzen på Brensholmen. Tema for denne samlingen er kommunikasjon. Første dag blir hovedfokuset merkevarebygging der blant annet Reibo og Gnist design stiller med faglige innlegg. Tirsdag er det Nordnorsk kommunikasjon som skal lære oss mer om mediakommunikasjon.